Ny inkassolov i vente

En rapport med forslag til ny inkassolov medfører store endringer for bransjen og oppdragsgivere – både med tanke på arbeidsmetoder, aktivitetskrav, ansvar, kompetanse og økonomiske rammebetingelser. – Vi mener det er på høy tid at loven blir modernisert og tilpasset den tiden vi lever i, sier Bjørn Grønnesby i Kreditorforeningen.

Dagens inkassolov er fra 1989. Den gang var det 500 000 inkassosaker på landsbasis, i 2019 var det over ti millioner saker (saker hos Statens Innkrevingssentral kommer i tillegg). Selv om inkassoselskapene brukte IT-verktøy, som støtte i saksbehandlingen også i 1989, var det svært mange manuelle prosesser og lite automatikk/beslutningsstøtte fra systemene. Mange av disse manuelle prosessene er i dag borte. Digitaliseringen har effektivisert måtene inkassoforetak arbeider. Enkelte aktører har dratt denne strikken «vel langt», og har nesten ikke ansatte i sin inkassovirksomhet, men støtter seg på maskinell og automatisert behandling. Det har ikke Kreditorforeningen gjort i samme grad. Vi har et skyldnerperspektiv, som medfører høy grad av direktekontakt med skyldnere, via mange kanaler. Kreditorforeningen har hatt som utgangspunkt at skyldner skal tilbakeføres vår oppdragsgiver, også som framtidig kunde, etter at inkassooppdraget er utført og innkrevd. Vårt motto, «Inkasso er mer enn penger», har vært bærende i dette arbeidet.

Gebyr- og salærkrav 
Arbeidsgruppen, som Justis- og beredskapsdepartementet satte ned høsten 2018 for å se på utvalgte problemstillinger innenfor dagens lovverk, har nå levert sitt arbeid i form av forslag om en helt ny lov. Det foreslås blant annet at oppdragsgiverne ikke lenger skal sende ut inkassovarsel, men at dette skal gjøres av et inkassoforetak, med bevilling fra Finanstilsynet. Det er riktignok dissens i gruppen rundt dette forslaget. Oppdragsgiver skal kunne sende kundene sine purringer, men gebyret for disse purringene reduseres fra dagens kr. 70,- til kr. 35,-. Det kan kreves gebyr for enten tre purringer eller to purringer og ett inkassovarsel i hvert tilfelle, før betalingsoppfordring skal sendes til skyldner. Gebyrsatsen for inkassovarsel beholdes på kr. 70,-. Det vil være skjerpede innholdsmessige krav til disse varslene, som blant annet innebærer at kostnader ved utelatt betaling, skal oppgis.

Aktivitetskrav og refordeling av ansvar
Inkassoforetaket får flere aktiviteter og økt krav til kommunikasjon med skyldner. Det foreslås derfor at skyldner skal motta to betalingsoppfordringer i tillegg til betalingspåminnelser imellom disse, ved utelatt betaling. Gebyret som ilegges, avhenger av størrelsen på hovedkravet og om skyldner er forbruker eller næringsdrivende. Satsene blir vesentlig lavere enn dagens satser – spesielt i saker der det er snakk om lavere hovedstol/fakturabeløp. Gebyret, som ilegges, kommer i tillegg til gebyr for inkassovarselet (ikke i stedet for – som i dag), og er altså akkumulerende. Det foreslås en utvidet plikt til å slå sammen krav fra samme oppdragsgiver, uavhengig av hvor disse er i inkassoprosessen. Det vil imidlertid bli forbud mot ordninger med «no cure – no pay» på det rettslige stadiet (men ikke der det bare gjenstår inkasso-omkostninger). Det er i dag flere oppdragsgivere, som ikke blir belastet rettsgebyrene ved mislykket «rettslig inndriving». At arbeidsgiver ikke tar risiko her, mener arbeidsgruppen gir et unødvendig antall saker til namsmyndighetene. 

Økt kompetansekrav
Det foreslås også endringer i kompetansekravene, først og fremst til den faglige ledelsen i inkassoforetakene, men også overfor daglig ledelse og styret. Det innføres krav til formalkompetanse for fagansvarlig (faktisk leder) i inkassovirksomheten. Krav om personlig inkassobevilling og foretaksbevilling, beholdes. Fagansvarlig vil også få ansvar for deler av risikostyringen og internkontrollen i virksomheten, og rapportere overfor styret i selskapet. Finanstilsynet får flere muligheter for å ilegge sanksjoner til inkassoforetakene, enn i dag. Kravet til «god inkassoskikk» videreføres og blir mer definert i lovarbeidene.

Lang behandlingstid
Lovforslaget skal ut på høring i vår, og etter det til mer tradisjonell lovbehandling. Det vil nok ta et par år. Ny lov vil derfor ikke tre i kraft før i 2022/2023. Det er svært mye som må gjøres med fagsystemene i bransjen, tilpasninger, opplæring osv. Justis- og beredskapsdepartementet har uttalt at det allerede i 2020 vil bli tatt grep mht. størrelsen på inkassogebyrene, innenfor dagens lov.

Kan føre til oppsigelser
Forslaget er kontroversielt og vil bety store omveltninger for bransjen, for skyldnere og for andre. Signalene om store inntektsbortfall skaper naturligvis mye utrygghet innad. Bransjen må nå endre arbeidsmetodene sine, i tråd med lovens intensjon  og tilpasse egen organisasjon etter disse nye rammebetingelsene. Det kan gå ut over arbeidsplasser. Det er antatt at flere inkassoselskaper nå ikke vil ha økonomisk grunnlag for å fortsette, og at det vil bli store konsolideringer i bransjen. Kreditorforeningen har tenkt å fortsatt være en betydelig aktør i inkassobransjen i Norge. Vi vil fortsatt mene at «Inkasso er mer enn penger!»