Er raske kredittsjekker pålitelige?

Kredittsjekk kan være en god og rimelig investering, men kan vi stole på en kredittvurdering når svaret kommer på under ett sekund?

Mesteparten av omsetningen i næringslivet skjer i form av kjøp og salg på kreditt. Også på personmarkedet skjer mer og mer av handelen gjennom bruk av kredittkort eller annen form for kreditt, ikke minst den økende handelen på nettet. Det er derfor behov for gode løsninger på kredittvurderingen, slik at de som selger på kreditt, er noenlunde trygge på at de får oppgjør ved forfall. Beslutningen må ofte tas der og da i forbindelse med salget, slik at det er økende behov for automatiserte løsninger basert på en kredittrating i bunnen kombinert med noen policy-regler på toppen.

Behov for kjappe beslutninger
Kredittopplysningsbyråene har gode systemer for innsamling og ajourføring av relevant informasjon for bruk i kredittvurderingen. Det at informasjonen er hentet inn på forhånd betyr ikke at informasjonen er dårligere, påpeker Per Einar Ruud, fagansvarlig kreditt i Bisnode Norge.
– Det er imidlertid klart at en kredittopplysning levert på under sekundet, vil mangle den individuelle vurderingen som en mer manuell behandling vil kunne gi. Men markedet har ikke tid til å vente lenge på en beslutning. Eksempelvis kan ikke en netthandelsbutikk si at kunden må vente til neste dag med å få vite om handelen kan gjennomføres, sier han.
 


Per Einar Ruud, fagansvarlig kreditt i Bisnode Norge
 

Fordeler ved å overlate jobben til eksperter
Å benytte seg av en kredittvurderingstjeneste kan ha flere fordeler.  
– Den største fordelen er man slipper å bruke tid på å innhente opplysninger om kredittsøker selv, noe som kan være svært tidkrevende. Et kredittopplysningsbyrå vil dessuten ha erfaring og ekspertise rundt bygging av modeller som er gode på å sammenstille data på en fornuftig måte, sier Ruud. 

Strenge regler
En kredittrating bygger på alle de dataene som er tilgjengelig for kredittopplysningsforetakene, og dette er strengt regulert av Datatilsynet gjennom sin konsesjon til aktørene i bransjen.
– Der står det beskrevet hvilke kilder og data bransjen kan bruke, og det som ikke står der er heller ikke lov. Kildene er i hovedsak offentlige registre som Foretaksregisteret og Folkeregisteret. Men det finnes også diverse private kilder, som f.eks. inkassoselskapene, som leverer informasjon om betalingsanmerkninger, sier han.

Siler ut dårlige betalere
Ifølge Ruud treffer modellene godt i forhold til virkeligheten, og norske kredittscore-modeller er generelt gode til å skille mellom gode og dårlige betalere. Dette kan blant annet måles ved hjelp av såkalte statistiske koeffisienter, som f.eks. Gini, som måler hvor mye bedre modellen er enn en tilfeldig modell.
– De generelle kredittscore-modellene er utviklet på hele populasjonen i Norge, og vil kunne prestere ulikt for undersegmenter, f.eks. ulike bransjer, geografiske områder, aldersgrupper osv. Bisnode og andre kredittopplysningsbyråer har verktøy for å kunne måle hvor godt en modell presterer for en kundeportefølje og eventuelt sammenligne ulike modeller opp mot hverandre, sier han.

Kredittsjekk mulig i nettkontoret
Som kunde i Kreditorforeningen er det mulig å foreta kredittsjekken selv, direkte fra nettkontoret.
– Her kan man sjekke både privatkunder og næringskunder. Man faktureres etter antall søk, direkte fra Bisnode, sier Guri Sande, markeds- og inkassosjef i Kreditorforeningen Midt-Norge.

Husk at man må ha en saklig grunn for å kredittsjekke, som salg på kreditt, og at det går ut gjenpartsbrev til alle privatpersoner som sjekkes.
– Ønsker din bedrift å ta i bruk denne funksjonaliteten i nettkontoret, ta kontakt med din kontaktperson hos oss, så utvider vi tilgangen, sier Sande.