Stans unødig pengebruk

Er du av dem som rammes direkte av bremsen i norsk økonomi? Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen har følgende råd til deg: Stopp unødvendig pengebruk og oppsøk banken.

Harald Magnus Andreassen

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank
Foto: CF Wesenberg/kolonihaven.no


De siste 15-20 årene har det meste gått Norges vei med tanke på økonomi.
– Vi har vært heldige med handelen med utlandet, solgt dyrt og kjøpt billig tilbake. Kinas eksplosive vekst har vært hoveddriveren, og dette har gitt rom for en uvanlig bra økning i inntektene våre, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.
Nå er disse tidene forandret. Prisene har falt på det vi selger, og Kina har også bremset ned. Spesielt er det oljebransjen som merker nedturen på råvaremarkedene.
– En av åtte i Norge får lønnen sin betalt av et oljeselskap, enten det er direkte fra oljebedriftene eller virksomheter tilknyttet disse. I Rogaland er tilsvarende tall fire av ti. Nå som næringen rammes av nedgang, fører det til en reduksjon i sysselsettingen på 15-20 prosent i oljerelatert sektor, sier Andreassen.
Han legger til at dette ikke er en katastrofe for makroøkonomien, men at det kan føre til alvorlige problemer for de som rammes. Dette var et av temaene på Kreditorforeningens Høstseminar.
 
Reduser pengebruken
– Nå er det viktig at de som berøres av permitteringer og oppsigelser gjør en realitetssjekk på hvilken økonomi de har å rutte med. Finnes det en reservekasse eller har man en samboer eller ektefelle man kan lene seg på? Dersom økonomien er strukket til det ytterste, er det viktig å stoppe all unødvendig pengebruk. Det er ikke nå du drar til Syden eller kjøper deg en ny bil, understreker Andreassen.
Sjeføkonomen oppfordrer deg også til å gå til banken og forklare situasjonen slik at du kan få endret på nedbetalingsplanen.
– Når man mister jobben, er det viktig å være rask og innse at ting endres fremover og redusere utgiftene umiddelbart. Det kan ta lang tid før man er tilbake på samme lønnsnivå igjen, sier Andreassen.
Bør vi være bekymret over at den norske økonomien bremser?
– Ja, mange har grunn til å bekymre seg fordi de har mistet jobben. I løpet av noen få år er det 4000 nye ingeniører som ikke har jobb, og vi snakker om en oljeindustri som fortsatt nedbemanner, og som kommer til å gjøre det en god stund til. Det står heller ikke andre oljebedrifter klare til å ta imot de arbeidsledige, men det er andre næringer som gjerne tar imot kunnskapen for en lavere pris.

Må tilpasse oss
Selv om inntektsveksten de siste årene ser ut til å være historie og det er tøffe tider for mange, er det slik at de alle fleste av oss ikke mister jobben.
– Heldigvis er kronekursen redusert med rundt 20 prosent. Det betyr at vi fortsatt er med i konkurransen om å selge våre varer og tjenester til utlandet, opplyser Andreassen.
Hvilke råd har du til næringslivet?
– På kort sikt er det ikke så mye hver enkelt virksomhet kan gjøre, men ingen må sitte og vente på at olja skal komme tilbake. Her må man snu seg rundt etter beste evne og tilpasse seg, svarer Andreassen.

Ha klare rutiner

Rapporten fra Finanstilsynet viser at misligholdte forpliktelser øker årlig, og Statistisk sentralbyrå (SSB) melder om økt arbeidsledighet i 2016. 

– Vi råder våre kunder til å følge utviklingen og ha løpende vurdering på egen kredittrisiko. Økt arbeidsledighet vil erfaringsmessig påvirke betalingsevnen, noe som igjen kan få konsekvenser for våre kunder, sier salgsdirektør Håkon A. Bøe i Kreditorforeningen.
Selskap som selger varer og tjenester på kreditt bør ha klare kredittrutiner. De fleste har et dokument som beskriver hvilken kredittpolicy selskapet har valgt.

-Et slikt dokumentet skal gi retningslinjer for de kredittrutiner og den risikoprofil selskapet har valgt. Hensikten er å redusere tap og sikre god likviditet, sier Bøe og legger til:

Det kan være lurt å ta stilling til følgende spørsmål:
• Hvor stor risiko er vi villig til å ta?
• Hvem skal gi kreditt hos oss?
• Hvem skal få kreditt hos oss?
• Hvor mye kreditt skal kunden få?
• Skal våre eksisterende kunder overvåkes?
• Hvordan skal vi sikre en effektiv innfordring av utestående krav?

God likviditet

Er det andre ting du vil trekke frem som viktig?

Det er alltid viktig å følge opp utestående fordringer fortløpende. For å sikre god likviditet må man også ha fokus på antall kredittdager. Spørsmålet er hvor lang tid tar det fra fakturering til pengene er på konto? Begynn med å se på egne standard betalingsbetingelser og faktureringshyppighet. Et annet aspekt er om du opererer med én eller to purringer dersom ikke regningen er betalt ved forfall.

Sørg for å ha klare rutiner – og at selskapet følger dem. Det fører til bedre likviditet, redusert tap og mindre unødvendig merarbeid, avslutter Bøe.

  

Kreditor Vest 191

 Håkon Andreas Bøe, salgsdirektør i Kreditorforeningen